Behandlingsreiser til Tyrkia er stoppet
Nattens triste nyhet kommer fra VG;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslo-universitetssykehus/stopper-behandlingsreiser-til-tyrkia-paa-grunn-av-terrorfare/a/23925851/
Etter ca. 30 år med behandlingstilbud som virkelig gir resultater for norske revmatikere.. Artikkelen er med bilde av en masse solsenger. Disse er ikke noen del av behandlingsopplegget, men kan være en fin del av helgene.
I artikkelen leser man om «alternative tilbud».. Men, alle vi som har vært på behandling på Balçova vet at den kompetansen og de fasilitetene som er utviklet i over 30 år med behandling av norske revmatikere, er ikke noe man drar ut av baklommen.
Terror fare..(!!??)
Jeg tror terror-spenningen var større i Tyrkia da dette ble startet opp for rundt 30 år siden. Men når man blander sammen IS-terror som kan ramme overalt i verden, og lokal Tyrkisk uro, så har bildet sett litt rufsete ut i det siste..
Lar man være å blande sammen ting som har liten sammenheng, så er Tyrkia, som før, et land der noen av minoritetene føler seg dårlig behandlet. Slik har det vel vært i hvert fall siden 1935.
Jeg tror ikke ledelse på et UIO er noen store eksperter på å vurdere terrorfare.
Jeg ser at https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon en vurdering som trekker i noe samme retning, og som bruker setningen «Den skjerpede sikkerhetssituasjonen…..» Dette er likevel bare ullent, og det konkrete reiserådet fra siden låter som følger «Utenriksdepartementet fraråder reiser til eller opphold i grenseområdene nærmere enn ti km fra grensen til Syria som ikke er strengt nødvendig» Altså ingen advarsler ang de delene av Tyrkia som nordmenn vanligvis reiser til, og heller ikke Izmir.. Hvorfor i allverden skal et norsk sykehus mene å vite så mye bedre?
Dette betyr at jeg som privatperson ikke er frarådet å reise til, f.eks Izmir. Men behandlingen på Balçova stenges likevel.. Det er ikke så veldig logisk.
Dette er grusomt trist både for norske revmatikere, og ikke minst for alle gode venner på Balçova. Mange av disse snakker kun to språk, nemlig Norsk og Tyrkisk. De har bygget opp en unik behandlings- og kulturforståelse gjennom over 30 år. Dette er en umåtelig katastrofe for dem. Sesongen skulle akkurat til å starte der nede.
Mine tanker går til dem..
En trist dag for oss alle..
Et sted i bakhodet surrer en mistanke om at «terror-fare» passer inn i et ønske om å tro at man skal spare penger..
Man sparer ingen penger med å fjerne behandlingstilbud som gir så stor effekt for så mange.
Klar for behandlingsreise til Balçova april/mai 2016
Vi er jo så glad for at disse turene finnes. Vi som har vært med noen ganger før vet at dette er godt for helse og hele mennesket, og for kreftene som trengs i en verden der smerte er en del av hverdagen
Og selvfølgelig skal vi kose oss med litt private ting på kvelder og i helger.
Jeg kjenner etter hvert denne byen ganske godt, og om noen trenger hjelp med billetter og slike ting kan jeg sikker hjelpe. Det er så rimelig og enkelt å bruke kollektiv-trafikken i byen, og selv om drosjene ikke er så dyre som hjemme, er jo kollektivt mye rimeligere. Aller mest elsker jeg båtene som går mellom de forskjellige bydelene..
Det er noen år siden sist jeg var på behandlingsreise og jeg gleder meg til dagene med behandling, og til å treffe igjen de menneskene som gjør dette oppholdet så bra for oss. Mange av disse har vært på Balçova lenge og er med å gjøre Balçova til det det er for oss..
Det er derimot slett ikke lenge siden jeg var i Izmir, men behandling og fritid er forholdsvis forskjellige ting, og de som tror at vi bare har fått en måned ekstra ferie har ikke forstått forskjellen. Jeg har hørt noen kommentarer gjennom årene.
Jeg har noen bilder fra selve byen Izmir på denne siden–
Filmen jeg lagde for språk-skolen finner du på siden for tyrkisk språk.
Den viser også mye fra byen. Den er best med lyd.
Hvis du vil kan du bruke kommentarfeltet til å ta kontakt. Hvis du ikke vil at det skal komme opp på siden, så bare si ifra. Det kommer ingenting opp på siden uten at jeg har «godkjent»
Godt Nytt år–Mutlu Yıllar–Happy New year
Årets siste dag startet på jobben.. Fra vinduene der hadde vi utsikt til soloppgangen, svanene og kanalen
Yılın son günü işyerimde başladım.. Oradaki pencereden gün doğumu, kuğuları ve boğazı seyredebildik.
The last day of the year started at work. From the windows there we had the scenery of the sunrise, the swans and the channel.
Fra balkongen hjemme var det fin utsikt til fyrverkeriet fra husene rundt omkring.
Evdeki balkonda yakın çevrenin havai fişeği seyredebildik..
It was a nice view to the close neighbourhood fireworks from the home balcony ..
———————————————————————————————————————–
Oktober 2014 – Det tok litt tid før bilder og videoklipp var sortert og satt sammen.
En verden av gode veier tyrkiske landbruksområder, historiske røtter som vi hadde glemt at vi hadde. Her er vennlige mennesker, vakre steder og store avstander. Spilles med lyd!
Ønske-ballonger — Dilek balonları
Du sender ønsket ditt med ballongen.. Og, sjensen for oppfyllelse er til stede..
Hvilke ønsker som svever over Alsancak i İzmir i kveld kan vi kanskje tillate oss å gjette litt om..
Det skulle være rart om ikke det hadde noe med fremtid, og kanskje bedre tider på forskjellige måter å gjøre…..
Dette er også del av nasjonaldagsfeiringen, som for øvrig ble noe amputert grunnet gruve-ulykken i Ermene…
Gratulerer med dagen, Tyrkia
29 Oktober er Republikkens dag i Tyrkia. Det er 91 år siden republikken ble grunnlagt i år.
Kvelden i forveien er det også feiringer og mindre markeringer ute i bydelene. Jeg er i İzmir og dro til Bostanlı (En av anløps-stedene for rutebåtene som holder byen sammen over vika.) Taler om kunne leve sammen uansett tro eller ikke tro, om toleranse og fremtid.. og musikk, sang, flagg, barn og voksne.. På videoen under, noen småklipp, og du vil også se lysene fra den delen av byen som ligger på den andre siden av vika i bakgrunnen)
Amasya — Kanskje den vakreste byen jeg har sett..
Jeg blir hentet med bil i Ankara fredagskvelden.. og så går turen nordover med bil.. Veien er lange.. Og fartsbøtene er overkommelige etter alt å dømme.. Mer om andre sider av denne turen senere.. I denne omgang bare litt fra
Med de gamle kongegravene oppe i de bratte fjellsidene, og elven som ligger i bunnen av dalen og jernbanen som går der fjellkanten slutter.. Og, det er fortsatt liv i jernbanen.. Togene går ganske tett.
Dessuten er jo dette kjærlighetens by.
Med eget museum for kjærlighet. Og en gammel og svært romantisk legende om mannen som skaffet byen vann mot å kunne få sin kjære.. Statuen av e to står på fjellkanten like over noen av vann-kanalene. Museet ligger nede i bakken nedenfor. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk.. Vannkanalene finnes enda, og de fleste kjente kjærlighets-historier endte jo trist.
Jeg håper å komme tilbake med flere bilder herfra etter hvert.. Og hvis anledningen byr seg reieser jeg gjerne tilbake hit en gang. Gjerne med toget, og kanskje finner jeg et rom på det lille hotellet som ligger like ved den gamle jernbanestasjonen med utsikt mot togsporet og kongegravene.
Sykkeltur, fugler og en liten historie om en gjeter..
Bysykkel i Izmir gir oss muligheten også til å komme til utkanten av byen. På nordøstsiden av byen ligger fuglerservatet, eller fugle-himmelen som blir direkte oversettelse av navnet som brukes.. Solen var i ferd med å gå ned og fargene ble vakre og sterke, og fuglene var vakre og mange.. Se selv på bildene og videoen under..
Men, aller først en liten historie om andre tanker og andre verdier.. sett fra en gammel gjeters ståsted..
Jeg så og hørte han da jeg var på veg hjem.. han kjeftet ut i lufta og jeget sauer, og var tydelig opprørt.. Da jeg kom begynte han å rope til meg også.. Jeg gikk bort til han og spurte hva han var så opprørt for.. og fikk egentlig en hel historie om alderspensjon og verdier..
Da han ble pensjonist for noen år siden, fikk han som det er vanlig i Tyrkia en engangsutbetaling 
til pensjonen.. I tillegg får de en minimal månedlig pensjon.. For denne utbetalingen hadde han kjøpt en flokk sauer som han lot beite i fuglereservatet, like fra der han bodde.. Under noen planker og presenning.. Et vakkert liv, sa han.. fuglene var så vakre og stedet så fredfult.. Og de dagene det ble enda kaldere visste han jo om en liten betongvegg ved en fabrikkruin som ga enda litt mer ly.. Det var bare ett problem i tilværelsen.. Alle hundene som gikk løse overalt, og som kunne skade sauene hans. Det var dette han var så opprørt for, at hunder er mer dyrebare en sauer. Resten av tilværelsen var han egentlig fornøyd med.
Lurer på hvordan norsk pensjon og uføretrygd utvikler seg med Siv, jeg. Jeg ber dere som leser dette instendig om ikke å fortelle henne at denne gjeteren var fornøyd med sin tilværelse. Hvorfor sløse bort småpenger på vanlige mennesker, når man har så mange som man mener at fortjener millioner?
Så ble det en liten video denne gangen også:
Og noen av bildene jeg tok kommer her, etterhvert..
Sykle, kanskje ;)
Jeg er, som de som kjenner meg har fått med seg, tilbake hos palmer, venner og varme.
Det er deilig sommervær her, og det blir vel en sykkeltur, når man har kommt seg vel på plass.
Her er fine sykkelstier langs flott natur.. se fra turen forrige gang da jeg syklet langs fuglerservatet med flamingoene.
İzmir har en fin ordning for by-sykler og jeg bare måtte ha et medlemskort som gjør det enkelt å dra på sykkeltur. OK, det blir litt dyrt da, kanskje.. 6 kroner timen, og sammenlignet med offentlig transport får man jo reiser alle reiser man påbegynner innen 90 minutter.. Det blir også ca 6 kroner.. Klikker du på kortet kommer siden med kart over sykkelstiene opp.
Nordover
Like sør for svartehavet.. En helg som gjest hos en god venn. Et eventyr i gjestfrihet, deilige måltider, flotte byer og monumenter, flotte verneverdige steder, og ikke minst vakker natur.
Kartet gir et inntrykk hvor bildene er tatt .
Kastamonu (1)
Min venn bodde her, en “liten” by som ligger langs dalen med den lille bekken i bunnen.
Flyplassen (2)
En liten og helt ny flyplass. En ankomst/avgang for Istanbul hver dag. Og i bakgrunnen ılgaz-fjellene som rager rundt 2.500 meter over havet.
Set Alabalık Tesisleri (3)
Inne på en sidevei inne i skogen.. levende fersk ørret, og et nydelig sted. Maten var nydelig :)
Mahmut Bey Camii (4)
Den ligger så vakkert til på et lite sted.. Vårfarger og historie. Den kommer på Wordld Heritage List’’, verdensarvlisten etter hvert. Bygget i tre uten spiker.
Taşköprü (5)
Denne lille byen som heter “steinbrua” og som ligger midt i Tyrkias aller beste hvitløksområde. Hvitløken er nettop kommet opp og åkren ligner gressjorder.
Ut i naturen (6)
Vi leter etter et eldgammelt pæretre.. Langs små veier, elver og bekker. Og, vi finner det, jeg får bilde av reven som springer og møter harene langs veien.. Tro om det er påskeharen? Dagen er i hvert fall 1. påskedag.
Karabük (7)
Et senter for jern og stål-industri i Tyrkia og de første fabrikkene av denne typen her.
Safranbolu (8)
Har vært på verdensarvlisten siden en gang på 90-tallet.. Vakker by med gamle bygninger og koselige mennesker.. Og mye Lokum :)
Nordover mot Svartehavet..(9)
Naturen ligner litt på Norge.. Trar med blomster i vårfarger, daler, elver og fjell..
Amasra (10)
En liten ferieby og fiskerby ved Svartehavet. Vakkert, og flotte resturanter med fersk fisk. Det ene bildet er tatt ut av vinduet der jeg spiste frityrstekt ansjos.
Arild's Side 